Bokmålsordboka
forstavn, forstevn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forstavn | forstavnen | forstavner | forstavnene |
| en forstevn | forstevnen | forstevner | forstevnene |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
- bjelke i baugen som danner en forlengelse av kjølen
- forreste del av et fartøy