Bokmålsordboka
forsire
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsire | forsirer | forsirte | har forsirt | forsir! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsirt + substantiv | forsirt + substantiv | den/det forsirte + substantiv | forsirte + substantiv | forsirende |
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
utsmykke, dekorere, særlig med ornamenter
Eksempel
- forsire en dør
- brukt som adjektiv
- forsirede balkonger;
- lange forsirede fraser