Artikkelside

Bokmålsordboka

fornekte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fornektefornekterfornektahar fornektafornekt!
fornektethar fornektet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
fornekta + substantivfornekta + substantivden/det fornekta + substantivfornekta + substantivfornektende
fornektet + substantivfornektet + substantivden/det fornektede + substantivfornektede + substantiv
den/det fornektete + substantivfornektete + substantiv

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv