Bokmålsordboka
formalisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formalisere | formaliserer | formaliserte | har formalisert | formaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| formalisert + substantiv | formalisert + substantiv | den/det formaliserte + substantiv | formaliserte + substantiv | formaliserende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; av formBetydning og bruk
lage faste, nedskrevne regler eller formler for;
bringe i faste former
Eksempel
- formalisere en framgangsmåte;
- formalisere en regel