Bokmålsordboka
forkant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en forkant | forkanten | forkanter | forkantene |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
forreste kant eller del av noe
Eksempel
- forkanten på vingen ble skadd i sammenstøtet
Faste uttrykk
- i forkant avfør noe annet
- komme i forkant;
- debatten i forkant av voteringen har vært nokså samstemt