Bokmålsordboka
forivre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forivre | forivrer | forivra | har forivra | forivr!forivre! |
| forivret | har forivret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forivra + substantiv | forivra + substantiv | den/det forivra + substantiv | forivra + substantiv | forivrende |
| forivret + substantiv | forivret + substantiv | den/det forivrede + substantiv | forivrede + substantiv | |
| den/det forivrete + substantiv | forivrete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forivre segbli så ivrig at en gjør noe en senere angrer