Bokmålsordboka
forgrene, forgreine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgreine | forgreiner | forgreina | har forgreina | forgrein! |
| forgreinet | har forgreinet | |||
| forgreinte | har forgreint | |||
| å forgrene | forgrener | forgrena | har forgrena | forgren! |
| forgrenet | har forgrenet | |||
| forgrente | har forgrent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgreina + substantiv | forgreina + substantiv | den/det forgreina + substantiv | forgreina + substantiv | forgreinende |
| forgreinet + substantiv | forgreinet + substantiv | den/det forgreinede + substantiv | forgreinede + substantiv | |
| den/det forgreinete + substantiv | forgreinete + substantiv | |||
| forgreint + substantiv | forgreint + substantiv | den/det forgreinte + substantiv | forgreinte + substantiv | |
| forgrena + substantiv | forgrena + substantiv | den/det forgrena + substantiv | forgrena + substantiv | forgrenende |
| forgrenet + substantiv | forgrenet + substantiv | den/det forgrenede + substantiv | forgrenede + substantiv | |
| den/det forgrenete + substantiv | forgrenete + substantiv | |||
| forgrent + substantiv | forgrent + substantiv | den/det forgrente + substantiv | forgrente + substantiv | |