Bokmålsordboka
forbryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbryte | forbryter | forbrøtforbrøyt | har forbrutt | forbryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbrutt + substantiv | forbrutt + substantiv | den/det forbrutte + substantiv | forbrutte + substantiv | forbrytende |