Bokmålsordboka
forbitret, forbitra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forbitra | forbitra | forbitra | forbitra |
| forbitret | forbitret | forbitrede | forbitrede |
| forbitrete | forbitrete | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| forbitretere | forbitretest | forbitreteste |
Opphav
fra lavtysk; av bitter (2Betydning og bruk
Eksempel
- være forbitret over noe;
- bli forbitret