Bokmålsordboka
anaforisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| anaforisk | anaforisk | anaforiske | anaforiske |
Betydning og bruk
- om stil: som bruker anaforer
- som viser tilbake til noe tidligere i den språklige konteksten;for eksempel hun som viser tilbake til jenta i setningen
Eksempel
- jenta slo seg, men hun gråt ikke;
- anaforiske pronomen