Bokmålsordboka
folne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å folne | folner | folna | har folna | foln!folne! |
folnet | har folnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
folna + substantiv | folna + substantiv | den/det folna + substantiv | folna + substantiv | folnende |
folnet + substantiv | folnet + substantiv | den/det folnede + substantiv | folnede + substantiv | |
den/det folnete + substantiv | folnete + substantiv |
Opphav
norrønt fǫlna av fǫlr ‘blek’Betydning og bruk
- visne, bli borte
Eksempel
- løvet folner;
- når dagen folner