Bokmålsordboka
folkemening, folkemeining
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en folkemeining | folkemeiningen | folkemeininger | folkemeiningene |
en folkemening | folkemeningen | folkemeninger | folkemeningene | |
hunkjønn | ei/en folkemeining | folkemeininga | folkemeininger | folkemeiningene |
ei/en folkemening | folkemeninga | folkemeninger | folkemeningene |
Betydning og bruk
mening som mange i folket har og som kommer til uttrykk gjennom for eksempel politiske valg, folkeavstemninger eller meningsmålinger
Eksempel
- bøye seg for folkemeningen;
- handle i strid med folkemeningen