Bokmålsordboka
flå 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flå | flåen | flåer | flåene |
| flær | flærne | |||
| hunkjønn | ei/en flå | flåa | flåer | flåene |
| ei/en flå | flær | flærne | ||
Opphav
norrønt flá; beslektet med flå (4Betydning og bruk
flate, vidde (1, 1);
åpen fjelldal