Bokmålsordboka
flyktning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flyktning | flyktningen | flyktninger | flyktningene |
Opphav
fra tysk , omdannelse av eldre flyktling etter ord på -ningBetydning og bruk
person som har flyktet fra hjemlandet sitt;
person som er på flukt
Eksempel
- politiske flyktninger