Bokmålsordboka
finer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en finer | fineren | finerer | finerene |
Uttale
fineˊrOpphav
av finereBetydning og bruk
tynn skive av tre til å lime på annet tre
Eksempel
- utside med finer av eik
- som etterledd i ord som
- kryssfiner