Bokmålsordboka
fetter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fetter | fetteren | fettere | fetterne |
Opphav
fra lavtysk ‘farbror, fetter, brorsønn’; beslektet med far (1Betydning og bruk
mannlig søskenbarn
Eksempel
- fettere og kusiner