Bokmålsordboka
fetne, feitne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å feitne | feitner | feitna | har feitna | feitn!feitne! |
feitnet | har feitnet | |||
å fetne | fetner | fetna | har fetna | fetn!fetne! |
fetnet | har fetnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
feitna + substantiv | feitna + substantiv | den/det feitna + substantiv | feitna + substantiv | feitnende |
feitnet + substantiv | feitnet + substantiv | den/det feitnede + substantiv | feitnede + substantiv | |
den/det feitnete + substantiv | feitnete + substantiv | |||
fetna + substantiv | fetna + substantiv | den/det fetna + substantiv | fetna + substantiv | fetnende |
fetnet + substantiv | fetnet + substantiv | den/det fetnede + substantiv | fetnede + substantiv | |
den/det fetnete + substantiv | fetnete + substantiv |
Betydning og bruk
bli fet(ere)