Bokmålsordboka
ferske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ferske | fersker | ferska | har ferska | fersk! |
| fersket | har fersket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ferska + substantiv | ferska + substantiv | den/det ferska + substantiv | ferska + substantiv | ferskende |
| fersket + substantiv | fersket + substantiv | den/det ferskede + substantiv | ferskede + substantiv | |
| den/det ferskete + substantiv | ferskete + substantiv | |||
Opphav
av tysk frischenBetydning og bruk
- gjøre fersk eller frisk igjen;fornye, friske
Eksempel
- ferske opp sminken
- raffinere ved oksidasjon, særlig for å lage om råjern til smijern og stål
- overraske noen på fersk gjerning
Eksempel
- bli fersket med tyvegodset i hendene