Bokmålsordboka
alvor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et alvor | alvoret | alvor | alvoraalvorene |
Opphav
norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’Betydning og bruk
- virkelig, oppriktig mening;fast overbevisning
Eksempel
- mene alvor;
- på ramme alvor;
- si noe i fullt alvor;
- blande tøys og alvor;
- spøker du, eller mener du alvor?
- (hard) virkelighet, realitet;betydning, viktighet
Eksempel
- ta fatt for alvor;
- ikke skjønne alvoret i situasjonen;
- livsens alvor;
- blodig alvor;
- gjøre alvor av trusselen;
- være preget av stundens alvor
- stødig oppførsel;seriøs holdning
Eksempel
- det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
- å legge alvor i arbeidet
Faste uttrykk
- ta på alvorta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet- ta klimaendringer på alvor;
- de opplever at de blir tatt på alvor;
- mobbing må tas på alvor