Bokmålsordboka
fennik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fennik | fenniken | fenniker | fennikene |
Opphav
fra lavtysk ‘liten fane’Betydning og bruk
- om eldre forhold: liten fane
- om eldre forhold: militæravdeling på 100–500 fotfolk