Bokmålsordboka
felles 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en felles | fellesen | felleser | fellesene |
Opphav
norrønt til félagsBetydning og bruk
bare i uttrykket
Eksempel
- vi har ingenting til felles lenger
Faste uttrykk
- ha til fellesha sammenfallende interesser eller egenskaper;
ligne i utseende