Bokmålsordboka
farsere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å farsere | farserer | farserte | har farsert | farser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
farsert + substantiv | farsert + substantiv | den/det farserte + substantiv | farserte + substantiv | farserende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘stoppe, fylle’Betydning og bruk
fylle med farse (1)
- brukt som adjektiv
- farsert kalkun