Bokmålsordboka
famle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å famle | famler | famla | har famla | faml!famle! |
famlet | har famlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
famla + substantiv | famla + substantiv | den/det famla + substantiv | famla + substantiv | famlende |
famlet + substantiv | famlet + substantiv | den/det famlede + substantiv | famlede + substantiv | |
den/det famlete + substantiv | famlete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med fomleBetydning og bruk
gripe usikkert, klosset eller forsiktig;
lete for å finne
Eksempel
- famle etter fyrstikker;
- famle seg fram;
- famle i blinde;
- famle etter ordene