Bokmålsordboka
flamboyant
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| flamboyant | flamboyant | flamboyante | flamboyante |
Uttale
flambåjan´tOpphav
fra fransk, av flamboyer ‘flamme, blusse’Betydning og bruk
med prangende utseende;
Eksempel
- ikle seg et flamboyant antrekk;
- popstjernen er kjent for sin flamboyante stil