Bokmålsordboka
pø
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et pø | pøet | pø | pøapøene |
Opphav
av fransk peu ‘lite’Betydning og bruk
eiendeler;
småsaker, greier
Eksempel
- hun har huset fullt av pø;
- jeg tok med meg pøet mitt og gikk