Bokmålsordboka
gynging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gynging | gyngingen | gynginger | gyngingene |
| hunkjønn | ei/en gynging | gynginga | ||
Opphav
av gynge (2Betydning og bruk
det å bevege seg opp og ned eller fra side til side
Eksempel
- kraftige bølger førte til ubehagelig gynging;
- danse med lett gynging i overkroppen