Bokmålsordboka
vises
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å vises | vises | vistes | har vistes |
Opphav
av vise (2Betydning og bruk
være synlig;
kunne sees
Eksempel
- skrammene vises nesten ikke;
- han var dekket til så bare øynene vistes
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å vises | vises | vistes | har vistes |