Bokmålsordboka
vinnervilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vinnervilje | vinnerviljen | vinnerviljer | vinnerviljene |
Betydning og bruk
sterk vilje til å vinne, særlig i idrett
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vinnervilje | vinnerviljen | vinnerviljer | vinnerviljene |