Bokmålsordboka
eventyrforteller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eventyrforteller | eventyrfortelleren | eventyrfortellere | eventyrfortellerne |
Betydning og bruk
person som forteller eventyr (1)
Eksempel
- en dyktig eventyrforteller;
- eventyrfortelleren H. C. Andersen;
- hun var en løgner og eventyrforteller