Bokmålsordboka
tukting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tukting | tuktingen | tuktinger | tuktingene |
hunkjønn | ei/en tukting | tuktinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tukting | tuktingen | tuktinger | tuktingene |
hunkjønn | ei/en tukting | tuktinga |