Bokmålsordboka
tukting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tukting | tuktingen | tuktinger | tuktingene |
| hunkjønn | ei/en tukting | tuktinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tukting | tuktingen | tuktinger | tuktingene |
| hunkjønn | ei/en tukting | tuktinga | ||