Bokmålsordboka
uvettighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvettighet | uvettigheten | uvettigheter | uvettighetene |
| hunkjønn | ei/en uvettighet | uvettigheta | ||
Betydning og bruk
det å være uvettig
Eksempel
- ulykken skyldtes uvettighet