Bokmålsordboka
ustøhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ustøhet | ustøheten | ustøheter | ustøhetene |
| hunkjønn | ei/en ustøhet | ustøheta | ||
Betydning og bruk
det å være ustø
Eksempel
- være plaget av kroppslig ustøhet;
- rettskrivingen bærer preg av ustøhet