Bokmålsordboka
undringsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en undringsevne | undringsevnen | undringsevner | undringsevnene |
| hunkjønn | ei/en undringsevne | undringsevna | ||
Betydning og bruk
evne til å undre seg