Bokmålsordboka
ubrøytet, ubrøyta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrøyta | ubrøyta | ubrøyta | ubrøyta |
| ubrøytet | ubrøytet | ubrøytede | ubrøytede |
| ubrøytete | ubrøytete | ||
Betydning og bruk
som ikke er brøytet
Eksempel
- en ubrøytet vei