Bokmålsordboka
trutning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trutning | trutningen | trutninger | trutningene |
| hunkjønn | ei/en trutning | trutninga | ||
Betydning og bruk
det å trutne (2);
Eksempel
- trebåten trenger et par døgn med trutning