Bokmålsordboka
snikskryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snikskryte | snikskryter | snikskrøtsnikskrøyt | har snikskrytt | snikskryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snikskrytt + substantiv | snikskrytt + substantiv | den/det snikskrytte + substantiv | snikskrytte + substantiv | snikskrytende |
Opphav
jamfør engelsk humblebrag ‘ydmyk’ og ‘skryte’Betydning og bruk
skryte (1) av seg selv på en fordekt måte, forkledd som ydmykhet, selvironi eller lignende
Eksempel
- han snikskryter når han sier at han er støl etter gårsdagens maraton