Bokmålsordboka
tilkjempet, tilkjempa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilkjempa | tilkjempa | tilkjempa | tilkjempa |
| tilkjempet | tilkjempet | tilkjempede | tilkjempede |
| tilkjempete | tilkjempete | ||
Betydning og bruk
som en har oppnådd ved kamp eller strev
Eksempel
- si noe med tilkjempet ro;
- tilkjempede rettigheter