Bokmålsordboka
tilkallingsvikar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilkallingsvikar | tilkallingsvikaren | tilkallingsvikarer | tilkallingsvikarene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilkallingsvikar | tilkallingsvikaren | tilkallingsvikarer | tilkallingsvikarene |