Bokmålsordboka
talehandling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en talehandling | talehandlingen | talehandlinger | talehandlingene |
| hunkjønn | ei/en talehandling | talehandlinga | ||
Betydning og bruk
språklig ytring oppfattet som en handling med en bestemt hensikt og virkning, for eksempel en unnskyldning, et løfte eller en ordre