Bokmålsordboka
steinløs 1, steinlaus 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| steinlaus | steinlaust | steinlause | steinlause |
| steinløs | steinløst | steinløse | steinløse |
Betydning og bruk
uten steiner (1;
jamfør steinfri (1
Eksempel
- steinløse jorder;
- en smal, steinløs sti