Bokmålsordboka
fremmedart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fremmedart | fremmedarten | fremmedarter | fremmedartene |
| hunkjønn | ei/en fremmedart | fremmedarta | ||
Betydning og bruk
art (2) som fins der den ikke hører naturlig hjemme