Bokmålsordboka
slettbygd, slettbygget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slettbygd | slettbygd | slettbygde | slettbygde |
| slettbygget | slettbygget | slettbyggede | slettbyggede |
| slettbyggete | slettbyggete | ||
Betydning og bruk
om båt: med bordene i båtsiden liggende kant i kant så de danner en glatt flate;