Bokmålsordboka
smålyve, småjuge, småljuge, smålyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å småjuge | småjuger | småjugde | har småjugd | småjug! |
| å småljuge | småljuger | småløy | har småløyet | småljug! |
| å smålyge | smålyger | smålyg! | ||
| å smålyve | smålyver | smålyv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| småjugd + substantiv | småjugd + substantiv | den/det småjugde + substantiv | småjugde + substantiv | småjugende |
| småløyet + substantiv | småløyet + substantiv | den/det småløyne + substantiv | småløyne + substantiv | småljugende |
| småløyen + substantivsmåløyet + substantiv | smålygende | |||
| smålyvende | ||||
Betydning og bruk
lyve i det små
Eksempel
- han overdriver og smålyver