Bokmålsordboka
snakking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snakking | snakkingen | snakkinger | snakkingene |
| hunkjønn | ei/en snakking | snakkinga | ||
Betydning og bruk
det å snakke;
prating
Eksempel
- snakking i mobiltelefonen