Bokmålsordboka
småvei, småveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en småveg | småvegen | småveger | småvegene |
| en småvei | småveien | småveier | småveiene |
Betydning og bruk
liten, smal vei
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en småveg | småvegen | småveger | småvegene |
| en småvei | småveien | småveier | småveiene |