Bokmålsordboka
småsnakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å småsnakke | småsnakker | småsnakka | har småsnakka | småsnakk! |
| småsnakket | har småsnakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| småsnakka + substantiv | småsnakka + substantiv | den/det småsnakka + substantiv | småsnakka + substantiv | småsnakkende |
| småsnakket + substantiv | småsnakket + substantiv | den/det småsnakkede + substantiv | småsnakkede + substantiv | |
| den/det småsnakkete + substantiv | småsnakkete + substantiv | |||