Bokmålsordboka
epikureer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en epikureer | epikureeren | epikureere | epikureerne |
Opphav
jamfør epikureismeBetydning og bruk
- tilhenger av den greske filosofen Epikurs lære om at mennesket oppnår lykke gjennom nytelse
- person som lever for å nyte