Bokmålsordboka
prøvesprenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøvesprenge | prøvesprenger | prøvesprengte | har prøvesprengt | prøvespreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prøvesprengt + substantiv | prøvesprengt + substantiv | den/det prøvesprengte + substantiv | prøvesprengte + substantiv | prøvesprengende |
Betydning og bruk
sprenge (1) et kjernevåpen under kontrollerte forhold for å teste det