Bokmålsordboka
selvpåført, sjølpåført
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvpåført | selvpåført | selvpåførte | selvpåførte |
| sjølpåført | sjølpåført | sjølpåførte | sjølpåførte |
Betydning og bruk
som en har påført seg selv;
som en selv er årsak til
Eksempel
- en selvpåført skade