Bokmålsordboka
selvutnevnt, sjølutnevnt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvutnevnt | selvutnevnt | selvutnevnte | selvutnevnte |
sjølutnevnt | sjølutnevnt | sjølutnevnte | sjølutnevnte |
Betydning og bruk
som har pekt ut seg selv til noe, for eksempel til en bestemt posisjon;
Eksempel
- et selvutnevnt styre